Systematisk lureri fra Arbeiderpartiet?

Systematisk lureri fra Arbeiderpartiet?

Tor M. Halvorsen har flere ganger gått til personangrep på vår dyktige byrådsleder Monica Mæland, bystyrekandidat Dag Skansen og undertegnede. Tor M. Halvorsen legger ikke skjul på at han er en stor tilhenger av Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen. Spalteplass for sin propaganda har "han" fått i både BA og BT. Utspillene er ofte svært usaklig og Høyres politikere får karakteristikker som "bløffere", "bevisstløse" og "bortreiste", merkelapper som ville virke totalt usaklig dersom de kom fra politiske konkurrenter.

Retorikken har imidlertid påfallende likhetstrekk med den lokale Ap-topper i Bergen benytter i mer eller mindre fullstendig signerte innlegg, og mønsteret i debatten ble ganske påfallende. Vi har derfor forsøkt å sjekke ut om denne Tor M. Halvorsen eksisterer. Etter flere runder med debattredaksjoner, telefonregistre og annet er det åpenbart at dette dreier seg om systematisk bruk av fiktivt navn.

Noen brukes altså en falsk identitet systematisk for å komme med usakligheter og personangrep mot politiske motstandere. Hva kan grunnen være for at noen tyr til slike metoder? En årsak kan være at man har gått tom for saklige argumenter og ønsker å benytte negative karakteristikker uten politisk innhold. En annen motivasjon kan være å skape et inntrykk av at det er et bredt folkelig engasjement i en sak. Dermed både lesere og debattredaktører til å tro at interessen fra publikum er sterkere enn det faktisk er.

Lesere og velgere blir holdt for narr da de ikke vet om det er faktiske meninger eller rendyrket partipropaganda som blir presentert dem. Dessuten er det meningsløst å bruke tid og krefter på å besvare fiktive og useriøse angrep. Dette er en uting og ikke minst etisk, demokratisk og moralsk betenklig. Avisredaksjonene bør ta dette innover seg og innføre bedre rutiner for å sjekke at debattinnlegg har en reell fysisk person som avsender.

Det er skuffende og ikke minst oppsiktsvekkende dersom dette er en del av arbeidsmetodene til Arbeiderpartiet. Å misbruke avisspalter, systematisk manipulere leserne, å skape en politisk agenda som ikke har rot i virkligheten burde norske politikere holde seg for gode til. Denne type metoder minner mer om propagandametoder i kommunistdiktaturer enn meningsutveksling i et fritt og åpent samfunn.

Falske identiteter er en ting, noe annet er at organisasjonstilknytning bevisst blir utelatt. Ofte kan vi lese at lederen for Bergen Arbeiderparti, Odd Rambøl, velger å utelate sin organisasjonstilknyttning når han signerer mengder av leserbrev sendt land og strand til ulike aviser. Rambøl presenterer seg da som en "uavhengig" privatperson til tross for at han er leder for Arbeiderpartiet i landets nest største by. Man skulle nesten tro at Odd Rambøl skammet seg over sitt partimedlemsskap. Det har han kanskje grunn til. Denne type arbeidsmetoder er det all grunn til å skamme seg over. Er det slikt grunnlaget Arbeiderpartiet vil at folk i demokratiet Norge skal basere høstens stemmegivning på?