Lederduoen Jarl Høva og Merete Andreassen meldte seg ut av Arbeiderpartiet i Bergen tidligere i måneden. Det samme gjorde kurdiske Salar Salih, som hadde varaplass i partistyret.
Merete Andreassen og Jarl Høva trekker seg fordi de ikke har maktet å endre organisasjonen mer i demokratisk retning. De snakker om fåmannsvelde, og om en lokal fagbevegelse som - nærmest av gammel vane - har en avgjørende og ofte blokkerende innflytelse i lokalpartiet. Ifølge Merete Andreassen er det egentlig ikke noe partidemokrati.
For bare noen dager siden trakk også partikollega Salar Salih seg fra som varamann til styret. Han mente fagbevegelsen og AUF hadde altfor mye makt.
15 innvandrere i Bergen melder seg også ut av Ap i protest mot partiets innvandringspolitikk.
"Vi trodde Ap ville hjelpe innvandrere. De lover så mye, men gjør ingenting. Tvert i mot, forholdene er verre enn de har vært", sier Kosar Ali Mohammed, en av gruppen på 15.
For to uker siden ville Jørn Haga være listetopp og ordførerkandidat for Sør-Varanger Arbeiderparti, nå har han også meldt seg ut.
Haga tegner et bilde av et parti der uformelle nettverk har den reelle politiske styringen, en kultur der «noen veldig ofte har snakket sammen» på forhånd og i realiteten tatt avgjørelsene i forkant av styrebehandling, om hersketeknikker, forsøk på å tråkke på og manglende toleranse for kritiske røster. "
Det er helt tydelig at Arbeidepartiet sliter med sentralisert makt og lite utviklede demokratiske prosesser. Beslutningen blir som regel tatt av en liten elite som igjen får sine instrukser fra fagbevegelsen.
Dette er ikke bare et Bergensfenomen. Fra før har vi sett avhopping og internt bråk i Ap-lag over hele Norge, særlig kan vi nevne i Båtsfjord og Vadsø.
Fremover vil vi sikkert oppleve å se at stadig flere velger å bryte ut av dette elitenettverket uten demokratiske prosesser.
Som man vår kjære Lord Acton (1834-1902) sa "Power tends to corrupt; absolute power corrupts absolutely".
25 februar 2007
02 februar 2007
For siste gang Ramb(r)øl !!
Odd Rambøl har i summetonen etterlyst svar på spørsmål han allerede har fått svar på tidligere; om hvordan byrådet dekket inn underskuddet i Bergen kommune. Rambøl blir aldri fornøyd uansett hvor mange svar han får, men han kan godt få et svar til.
Da Høyre, KrF og V overtok makten i 2005 var utgiftene i Bergen kommune fullstendig ute av kontroll etter 16 år med Ap-styre. Finansbyråd Trond Tystad og byrådsleder Anne-Grete Strøm-Eriksen administrerte kommunen mot ruin.
Byrådet måtte foreta tøffe grep for å snu skuta. Det ble innført både ansettelsesstopp og innkjøpsstopp, ja til og med gatelysene ble slått av for å få kontroll på de løpske utgiftene. I tillegg innførte man et helt nytt økonomistyringssystem for å sikre at alle holdt budsjettene sine. Det ble også innført en 2-nivå modell for å sikre bedre styring av de enkelte resultatenhetene og for å redusere byråkratiet.
Kommunen brukte 380 millioner kroner mer enn den hadde i 2003 da AP styrte byen og derfor var det viktigste for oss å få budsjettstyringen under kontroll. Det klarte H, KrF og V etter ett år. Byrådet fortsatte fokuseringen på kostnadskontroll og den positive utviklingen fortsatte i 2004 og 2005.
I tillegg nyter Bergen kommune godt av den økonomiske politikken som er ført de siste årene, og at Regjeringen Bondevik II gav en større del av byens skatteinntekter tilbake til Bergen.
God økonomisk politikk gir mer velferd. Bergen kommune har fått orden på økonomien. Dermed har viktige sektorer som skole og eldreomsorg har fått rekordstore økninger i budsjettene. Dette er svært gledelig. Summen av streng økonomistyring, mindre byråkrati og økte skatteinntekter er det som gjør at byens innbyggere nå opplever at tjenestene er på velferdsbedringens vei.
Vi håper med dette at vi kan sette et endelig punktum for denne saken og i stedet begynne å se fremover mot de gode mulighetene som vi nå har til å gjøre Bergen enda bedre for innbyggerene.
Dersom Rambøl fortsatt ikke har fått tilfredstilt sin spørsmålshunger, så ta gjerne kontakt med meg direkte i stedet for å plage leserne av summetonen.
Da Høyre, KrF og V overtok makten i 2005 var utgiftene i Bergen kommune fullstendig ute av kontroll etter 16 år med Ap-styre. Finansbyråd Trond Tystad og byrådsleder Anne-Grete Strøm-Eriksen administrerte kommunen mot ruin.
Byrådet måtte foreta tøffe grep for å snu skuta. Det ble innført både ansettelsesstopp og innkjøpsstopp, ja til og med gatelysene ble slått av for å få kontroll på de løpske utgiftene. I tillegg innførte man et helt nytt økonomistyringssystem for å sikre at alle holdt budsjettene sine. Det ble også innført en 2-nivå modell for å sikre bedre styring av de enkelte resultatenhetene og for å redusere byråkratiet.
Kommunen brukte 380 millioner kroner mer enn den hadde i 2003 da AP styrte byen og derfor var det viktigste for oss å få budsjettstyringen under kontroll. Det klarte H, KrF og V etter ett år. Byrådet fortsatte fokuseringen på kostnadskontroll og den positive utviklingen fortsatte i 2004 og 2005.
I tillegg nyter Bergen kommune godt av den økonomiske politikken som er ført de siste årene, og at Regjeringen Bondevik II gav en større del av byens skatteinntekter tilbake til Bergen.
God økonomisk politikk gir mer velferd. Bergen kommune har fått orden på økonomien. Dermed har viktige sektorer som skole og eldreomsorg har fått rekordstore økninger i budsjettene. Dette er svært gledelig. Summen av streng økonomistyring, mindre byråkrati og økte skatteinntekter er det som gjør at byens innbyggere nå opplever at tjenestene er på velferdsbedringens vei.
Vi håper med dette at vi kan sette et endelig punktum for denne saken og i stedet begynne å se fremover mot de gode mulighetene som vi nå har til å gjøre Bergen enda bedre for innbyggerene.
Dersom Rambøl fortsatt ikke har fått tilfredstilt sin spørsmålshunger, så ta gjerne kontakt med meg direkte i stedet for å plage leserne av summetonen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
