SV dårligst på barnehager
Dagbladet kan i dag avsløre at det er flest SV-styrte kommuner som ikke klarer å få til full barnehagedekning. Avisen kan også avsløre at departementet til Djupedal regner de 15 bydelen i Oslo som 15 kommuner..... Som svar på spørsmål fra Dagbladet sier departementet at "vi må være varsom med å gjøre dette til partipolitikk".
Oj oj oj...Regjeringens strategi er å gjøre alt til partipolitikk - og i månedsvis har regjeringen refset Høyre-kommuner, blant annet Oslo og Bergen, for at det ikke blir full barnehagedekning i 2007.
Jeg undres. Er det så at de SV-styrte kommunene unnlater å oppfylle regjeringens løfte om full barnehagedekning i år, fordi de vil at SV-lederen skal gå av?
Kan vi nå håpe på noe mer sannferdig debatt fra regjeringen?
31 juli 2007
30 juli 2007
Med buksene nede
Med buksene nede
Avsløringene av systematisk bruk av fiktive leserbrev som politisk virkemiddel i Bergen er trist. Noen brukes falsk identitet for å komme med usakligheter og personangrep mot politiske motstandere. Dermed blir folk som leser Bergens Tidende og Bergensavisen lurt. Slike metoder bør norske politikere holde seg for gode til. Dette mer om propagandametoder i kommunistdiktaturer enn meningsutveksling i et fritt samfunn.
”Tor M. Halvorsen” har flere ganger gått til personangrep på vår dyktige byrådsleder Monica Mæland, bystyrekandidat Dag Skansen og undertegnede. Innleggene er usaklig. Høyrepolitikere får karakteristikker som "bløffere", "bevisstløse" og "bortreiste", merkelapper som virker useriøse hvis de kom fra politiske konkurrenter. Formålet er åpenbart å støtte ledelsen Arbeiderpartiet i Bergen, både i kampen mot Høyre og i interne konflikter.
Hvorfor tyr noen til slike metoder? En årsak kan være at man har gått tom for saklige argumenter og ønsker å benytte negative karakteristikker uten politisk innhold. En annen ønsket effekt kan være å skape et inntrykk av at det er et bredt folkelig engasjement i en sak. Troverdigheten er høyere når ”vanlige folk” går hardt ut enn dersom en politiker gjør det. Men så var det visst en politiker likevel?
Redaksjonene bør innføre bedre rutiner for å sjekke at innlegg har en reell person som avsender. Dette er fort gjort, det holder å slå inn navnet i telefonkatalogen som ligger på nett. Får man ikke treff bør saken sjekkes nærmere. Dessuten er det meningsløst å bruke tid og krefter på å besvare fiktive og useriøse angrep.
Ofte kan vi lese at lederen for Bergen Ap, Odd Rambøl, utelater sin organisasjonstilknyttning i leserbrev sendt land og strand rundt. Rambøl presenterer seg som en "uavhengig" privatperson til tross for at han er leder for Arbeiderpartiet i landets nest største by. Man skulle nesten tro at Odd Rambøl skammet seg over sitt partimedlemsskap. Er det en belastning å stå frem som tillitsvalgt i Bergen?
Reaksjonene fra Arbeiderparti på avsløringene er utrolig lesning. Det er på det rene at det er brukt en rekke falske innlegg og at samtlige er vinklet til støtte for Ap-politikere. Fylkessekretær Stian Nyhus mener at antydningen om at skriveriene kommer fra Ap-folk er et slag under beltestedet. ”Det er en grov beskyldning. Vi har aldri gjort noe slikt. Våre innlegg skal være under fullt navn, og vi driver ikke med skittkasting”, erklærer Nyhus til Bergens Tidende.
Tonen er en annen når Terje Ohnstads personlige politiske rådgiver, Pål Hafstad uttaler seg. Han mener utrolig nok at avsløringene er en skittpakke fra Høyre. Først får Høyre nærmere ti negative, falske innlegg mot seg i bergenspressen. Alle peker i retning Ap. Og når fenomenet blir avslørt påstår lokalpartiet at det hele er en skittpakke fra Høyre. Er dette en virkelighetsoppfatning som byrådslederkandidat Terje Ohnstad også har?
Arbeiderpartiets Mathias Reither beskriver manipuleringen som å skrive under pseudonym og sammenligner lureriet med Agnar Mykles forfatterskap. Han skriver at det ikke er ulovlig å bruke falskt navn. Både Bergensavisen og Bergens Tidende forlanger fullt navn på alle leserbrev. Falskneriene er ikke et tema for landets straffedomstoler, dette handler om hvilken holdning folk i Arbeiderpartiet har til befolkningen i sin egen by.
Holdningen i Arbeiderpartiet til falskspill i media spriker i alle retninger. Uansett bærer alle reaksjoner preg av at angrep er det beste forsvar. Slik er det når folk blir tatt med buksene nede. Det er sjelden et vakkert syn. Er det slik velgerne i Bergen skal fristes?
Avsløringene av systematisk bruk av fiktive leserbrev som politisk virkemiddel i Bergen er trist. Noen brukes falsk identitet for å komme med usakligheter og personangrep mot politiske motstandere. Dermed blir folk som leser Bergens Tidende og Bergensavisen lurt. Slike metoder bør norske politikere holde seg for gode til. Dette mer om propagandametoder i kommunistdiktaturer enn meningsutveksling i et fritt samfunn.
”Tor M. Halvorsen” har flere ganger gått til personangrep på vår dyktige byrådsleder Monica Mæland, bystyrekandidat Dag Skansen og undertegnede. Innleggene er usaklig. Høyrepolitikere får karakteristikker som "bløffere", "bevisstløse" og "bortreiste", merkelapper som virker useriøse hvis de kom fra politiske konkurrenter. Formålet er åpenbart å støtte ledelsen Arbeiderpartiet i Bergen, både i kampen mot Høyre og i interne konflikter.
Hvorfor tyr noen til slike metoder? En årsak kan være at man har gått tom for saklige argumenter og ønsker å benytte negative karakteristikker uten politisk innhold. En annen ønsket effekt kan være å skape et inntrykk av at det er et bredt folkelig engasjement i en sak. Troverdigheten er høyere når ”vanlige folk” går hardt ut enn dersom en politiker gjør det. Men så var det visst en politiker likevel?
Redaksjonene bør innføre bedre rutiner for å sjekke at innlegg har en reell person som avsender. Dette er fort gjort, det holder å slå inn navnet i telefonkatalogen som ligger på nett. Får man ikke treff bør saken sjekkes nærmere. Dessuten er det meningsløst å bruke tid og krefter på å besvare fiktive og useriøse angrep.
Ofte kan vi lese at lederen for Bergen Ap, Odd Rambøl, utelater sin organisasjonstilknyttning i leserbrev sendt land og strand rundt. Rambøl presenterer seg som en "uavhengig" privatperson til tross for at han er leder for Arbeiderpartiet i landets nest største by. Man skulle nesten tro at Odd Rambøl skammet seg over sitt partimedlemsskap. Er det en belastning å stå frem som tillitsvalgt i Bergen?
Reaksjonene fra Arbeiderparti på avsløringene er utrolig lesning. Det er på det rene at det er brukt en rekke falske innlegg og at samtlige er vinklet til støtte for Ap-politikere. Fylkessekretær Stian Nyhus mener at antydningen om at skriveriene kommer fra Ap-folk er et slag under beltestedet. ”Det er en grov beskyldning. Vi har aldri gjort noe slikt. Våre innlegg skal være under fullt navn, og vi driver ikke med skittkasting”, erklærer Nyhus til Bergens Tidende.
Tonen er en annen når Terje Ohnstads personlige politiske rådgiver, Pål Hafstad uttaler seg. Han mener utrolig nok at avsløringene er en skittpakke fra Høyre. Først får Høyre nærmere ti negative, falske innlegg mot seg i bergenspressen. Alle peker i retning Ap. Og når fenomenet blir avslørt påstår lokalpartiet at det hele er en skittpakke fra Høyre. Er dette en virkelighetsoppfatning som byrådslederkandidat Terje Ohnstad også har?
Arbeiderpartiets Mathias Reither beskriver manipuleringen som å skrive under pseudonym og sammenligner lureriet med Agnar Mykles forfatterskap. Han skriver at det ikke er ulovlig å bruke falskt navn. Både Bergensavisen og Bergens Tidende forlanger fullt navn på alle leserbrev. Falskneriene er ikke et tema for landets straffedomstoler, dette handler om hvilken holdning folk i Arbeiderpartiet har til befolkningen i sin egen by.
Holdningen i Arbeiderpartiet til falskspill i media spriker i alle retninger. Uansett bærer alle reaksjoner preg av at angrep er det beste forsvar. Slik er det når folk blir tatt med buksene nede. Det er sjelden et vakkert syn. Er det slik velgerne i Bergen skal fristes?
Systematisk lureri fra Arbeiderpartiet?
Systematisk lureri fra Arbeiderpartiet?
Tor M. Halvorsen har flere ganger gått til personangrep på vår dyktige byrådsleder Monica Mæland, bystyrekandidat Dag Skansen og undertegnede. Tor M. Halvorsen legger ikke skjul på at han er en stor tilhenger av Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen. Spalteplass for sin propaganda har "han" fått i både BA og BT. Utspillene er ofte svært usaklig og Høyres politikere får karakteristikker som "bløffere", "bevisstløse" og "bortreiste", merkelapper som ville virke totalt usaklig dersom de kom fra politiske konkurrenter.
Retorikken har imidlertid påfallende likhetstrekk med den lokale Ap-topper i Bergen benytter i mer eller mindre fullstendig signerte innlegg, og mønsteret i debatten ble ganske påfallende. Vi har derfor forsøkt å sjekke ut om denne Tor M. Halvorsen eksisterer. Etter flere runder med debattredaksjoner, telefonregistre og annet er det åpenbart at dette dreier seg om systematisk bruk av fiktivt navn.
Noen brukes altså en falsk identitet systematisk for å komme med usakligheter og personangrep mot politiske motstandere. Hva kan grunnen være for at noen tyr til slike metoder? En årsak kan være at man har gått tom for saklige argumenter og ønsker å benytte negative karakteristikker uten politisk innhold. En annen motivasjon kan være å skape et inntrykk av at det er et bredt folkelig engasjement i en sak. Dermed både lesere og debattredaktører til å tro at interessen fra publikum er sterkere enn det faktisk er.
Lesere og velgere blir holdt for narr da de ikke vet om det er faktiske meninger eller rendyrket partipropaganda som blir presentert dem. Dessuten er det meningsløst å bruke tid og krefter på å besvare fiktive og useriøse angrep. Dette er en uting og ikke minst etisk, demokratisk og moralsk betenklig. Avisredaksjonene bør ta dette innover seg og innføre bedre rutiner for å sjekke at debattinnlegg har en reell fysisk person som avsender.
Det er skuffende og ikke minst oppsiktsvekkende dersom dette er en del av arbeidsmetodene til Arbeiderpartiet. Å misbruke avisspalter, systematisk manipulere leserne, å skape en politisk agenda som ikke har rot i virkligheten burde norske politikere holde seg for gode til. Denne type metoder minner mer om propagandametoder i kommunistdiktaturer enn meningsutveksling i et fritt og åpent samfunn.
Falske identiteter er en ting, noe annet er at organisasjonstilknytning bevisst blir utelatt. Ofte kan vi lese at lederen for Bergen Arbeiderparti, Odd Rambøl, velger å utelate sin organisasjonstilknyttning når han signerer mengder av leserbrev sendt land og strand til ulike aviser. Rambøl presenterer seg da som en "uavhengig" privatperson til tross for at han er leder for Arbeiderpartiet i landets nest største by. Man skulle nesten tro at Odd Rambøl skammet seg over sitt partimedlemsskap. Det har han kanskje grunn til. Denne type arbeidsmetoder er det all grunn til å skamme seg over. Er det slikt grunnlaget Arbeiderpartiet vil at folk i demokratiet Norge skal basere høstens stemmegivning på?
Tor M. Halvorsen har flere ganger gått til personangrep på vår dyktige byrådsleder Monica Mæland, bystyrekandidat Dag Skansen og undertegnede. Tor M. Halvorsen legger ikke skjul på at han er en stor tilhenger av Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen. Spalteplass for sin propaganda har "han" fått i både BA og BT. Utspillene er ofte svært usaklig og Høyres politikere får karakteristikker som "bløffere", "bevisstløse" og "bortreiste", merkelapper som ville virke totalt usaklig dersom de kom fra politiske konkurrenter.
Retorikken har imidlertid påfallende likhetstrekk med den lokale Ap-topper i Bergen benytter i mer eller mindre fullstendig signerte innlegg, og mønsteret i debatten ble ganske påfallende. Vi har derfor forsøkt å sjekke ut om denne Tor M. Halvorsen eksisterer. Etter flere runder med debattredaksjoner, telefonregistre og annet er det åpenbart at dette dreier seg om systematisk bruk av fiktivt navn.
Noen brukes altså en falsk identitet systematisk for å komme med usakligheter og personangrep mot politiske motstandere. Hva kan grunnen være for at noen tyr til slike metoder? En årsak kan være at man har gått tom for saklige argumenter og ønsker å benytte negative karakteristikker uten politisk innhold. En annen motivasjon kan være å skape et inntrykk av at det er et bredt folkelig engasjement i en sak. Dermed både lesere og debattredaktører til å tro at interessen fra publikum er sterkere enn det faktisk er.
Lesere og velgere blir holdt for narr da de ikke vet om det er faktiske meninger eller rendyrket partipropaganda som blir presentert dem. Dessuten er det meningsløst å bruke tid og krefter på å besvare fiktive og useriøse angrep. Dette er en uting og ikke minst etisk, demokratisk og moralsk betenklig. Avisredaksjonene bør ta dette innover seg og innføre bedre rutiner for å sjekke at debattinnlegg har en reell fysisk person som avsender.
Det er skuffende og ikke minst oppsiktsvekkende dersom dette er en del av arbeidsmetodene til Arbeiderpartiet. Å misbruke avisspalter, systematisk manipulere leserne, å skape en politisk agenda som ikke har rot i virkligheten burde norske politikere holde seg for gode til. Denne type metoder minner mer om propagandametoder i kommunistdiktaturer enn meningsutveksling i et fritt og åpent samfunn.
Falske identiteter er en ting, noe annet er at organisasjonstilknytning bevisst blir utelatt. Ofte kan vi lese at lederen for Bergen Arbeiderparti, Odd Rambøl, velger å utelate sin organisasjonstilknyttning når han signerer mengder av leserbrev sendt land og strand til ulike aviser. Rambøl presenterer seg da som en "uavhengig" privatperson til tross for at han er leder for Arbeiderpartiet i landets nest største by. Man skulle nesten tro at Odd Rambøl skammet seg over sitt partimedlemsskap. Det har han kanskje grunn til. Denne type arbeidsmetoder er det all grunn til å skamme seg over. Er det slikt grunnlaget Arbeiderpartiet vil at folk i demokratiet Norge skal basere høstens stemmegivning på?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
