Overvåkningssamfunnet

VG skriver i dag om et prøveprosjekt i Nord-Trøndelag som vekker internasjonal oppsikt. Skolen installerer spionprogramvare hos elevene for å følge med under pc-eksamen.

Den tidligere sjefen for DDRs beryktede hemmelige politi Stasi, Erich Mielke, uttalte en gang: ”For å være helt sikker må man vite alt.” Er vårt samfunn på vei til å oppfylle Mielkes profetier?

Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi har revolusjonert vår hverdag. Når vi nå ser at også elevene skal overvåkes, så bør vi spørre oss om det er et slikt samfunn vi ønsker oss?

Politi og påtalemyndighetene har gjennom bruk av teknologiske spor fått nye og effektive etterforskningsverktøy i kampen mot en stadig mer global, organisert og avansert kriminalitet. Dette er vel bra?

Vi setter krav om at alle som arbeider med barn og unge, eldre, i fengsler og på utesteder skal fremlegge politiattester. Overvåkningskameraer gir også trygghetsfølelse! Hvis man ikke har noe å skjule, så er det jo ingenting å være redde for? I en ukritisk ånd, synes vi at alt som kan hindre kriminalitet og skape trygghet, kan forsvare disse stadig flere inngrepene i vår aller mest private sfære…

Som ansatte, som kunder, pasienter og klienter avgir vi også stadig flere personlige opplysninger om oss selv. Det gjør jo at vi får bedre og mer effektive tjenester. Få av oss tenker på faren for at utro tjenere hos banken vi har et kundeforhold til kan komme til å lekke informasjon til andre? At dyktige hackere kan få tak i informasjonen på enkelt vis, ikle seg vår elektroniske identitet og tømme kontoen vår? Eller at arbeidsgiver skal kunne bruke elektroniske adgangslogger i en arbeidsrettssak mot oss?

Når vi hører at opplysninger om 25 millioner familier kommer på avveie i Storbritannia og en britisk storbank mister personopplysninger om 370.000 kunder, så begynner mange å tenke på en annen måte, og forstå at spørsmålet om personvern ikke bare handler om politiets mulighet til å pågripe farlige forbrytere.

Det finnes en grense for hvor langt stadige inngrep i vårt personvern kan forsvares med henvisning til den internasjonale kampen mot terror. Den økende motstanden mot EU sitt datalagringsdirektiv, både i Norge og i en del andre europeiske land, viser dette. Denne motstanden må også Høyre ta på alvor!

Lov om behandling av personopplysninger kan innskrenkes ved vanlig lov; og våre internasjonale menneskerettighetsforpliktelser setter fremdeles få begrensninger for de inngrep staten kan gjøre på dette området. Personvernet er svært viktig for den enkeltes personlige integritet og rettsvern, og bør derfor veie tungt ved utforming av all politikk som kan sette disse verdiene på spill.

Så lenge jeg sitter i opplæring- oh helseutvalget i Hordaland fylkeskommune, så skal jeg arbeide for at personvernet ivaretas. Det vil i dette tilfellet si, at vi ikke ønsker prøveprosjektet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune velkommen hos oss.

Individets rettsvern står sentralt i Høyres ideologi. Personvernet er en side av dette som vi må vise velgerne at vi forstår og tar alvorlig. Det er kanskje ikke så merkelig da at Tyskland, med sin historiske erfaring, har en befolkning som er langt mer opptatt av personvern enn hva nordmenn er.

Erich Mielke ble sendt til hvile på en kirkegård som er reservert for overbeviste sosialister. Håpet er at han tok sin idé om det ideelle overvåkningssamfunnet med seg i graven.