Dan Femoens Blogg

Siste desperate forsøk av Frp?

2009-09-08T07:57:00.002+01:00

Vi leser i dagens VG at Frp nå dra Carl I Hagen opp av solsengen på Solkysten for å bistå den siste uken i valgkampen. Dette må være de siste krampetrekningene vi ser av dette partiet i år.

Kong Carl og Siv føler seg lurt. Derfor har de bestemt seg for å konstruere et problem som ikke finnes, godt blandet med surmuling og furting i stortingskoridorene. Å hevde at det ikke er noen politisk forskjell på en "rødgrønn" regjering og en regjering av Høyre, KrF og Venstre, det må være valgkampens dårligste politiske analyse. Dersom man ikke ser de store forskjellene særlig innenfor innenfor industri, energi, utdanning og sosialvesen, er man da egnet til å være statsminister?

For å slå det fast en gang for alle: Høyre har sagt at vi vil samarbeide med Frp. Vi kan også støtte en ren Frp regjering dersom det viser seg at alle andre løsninger på borgerlig side ikke går.

Frp er kjent for å bruke "alle er slemme mot oss-strategien" gang på gang. Folk går faktisk lei! Folk flest ønsker en positiv og handlingskraftig statsminister, som kan samarbeide med alle på ikke-sosialistisk side. Denne kandidaten er utvilsomt Erna Solberg.

Nå må Frp slutte med surmulingen, og heller komme de andre partiene på ikke-sosialistisk side i møte, slik at vi kan bytte ut den rødgrønne regjeringen den 14. september. Godt valg!

Skitten valgkamp fra AUF

2009-08-29T09:54:00.003+01:00

AUF var veldig bekymret for at Eirik Løkke fra Unge Høyre skulle snappe opp noen dårlige idéer fra den Amerikanske valgkampen i fjor og benytte denne kunnskapen til å drive en skitten stortingsvalgkamp (..). Vel, er det noen som ikke skulle ha slike hensikter, så må det være nettopp Eirik Løkke. Men det er en annen sak. Nå viser det seg at det er faktisk AUF som står for de mest skittene triksene i årets valgkamp. Hør bare på dette:

- AUF sender inn sine egne folk i salen på skoledebattene. Disse agerer som vanlige elever, men er svært aktive og tendensiøse i utspørringen av ungdomspolitikerne i panelet.

- AUF leverer ut ark til elevene med ferdigformulerte spørsmål til politiske motstandere. Gjerne med innslag av løgnaktige påstander.

- AUF går til personlige og rasistiske angrep på politiske motstandere.

AUF-leder Martin Henriksen må nå komme på banen og ta sterk avstand fra dette manipulerende tullet som AUF holder på med. Jeg har stor tro på at ungdom klarer å tenke selv uten bruk av politiske løgner og manipulerende metoder.

Velkommen etter Facebook!

2009-06-12T09:44:00.003+01:00

Klokken 06:01 lørdag morgen starter rushet på de nye navnene i Facebook. Da åpnes det for at alle som er brukere kan få adressen www.facebook.com/dittnavn og bruke den som sin profilside, skriver VG og ITavisen.

Da får jeg si velkommen etter Facebook, for denne tjenesten har jeg kunnet tilby gratis for lenge siden (dog med facebook.to/dittnavn i stedet for facebook.com/dittnavn). Sjekk ut denne websiden for mer informasjon.

Hvor er personvernet VG?

2009-06-04T09:21:00.002+01:00

VG skriver i dag om den anerkjente norske professoren (58) og hans kinesiske kone funnet (40) som ble funnet døde i går.

Hvor godt har VG skjult identiteten til denne professoren? Minimalt spør du meg.

VG skriver:

"Han var en topp mann på alle måter, sier Barbara R. Godal som bor i samme oppgang som ekteparet."

Et søk på telefonkatalogen.no viser oss at Barbara R. Godal bor i Holtegata 10.
Videre gjør vi et oppslag på alle som bor i i Holtegata 10 i Oslo. Der får vi treff på en professor. Dette sjekker vi opp i mot skattelistene som viser at han er 58 år.

Her mener jeg VG har gjort for lite for å holde mannens identitet skjult. Å nevne Barbara R. Godal med navn skulle være helt unødvendig. Man kunne skrevet - "sier en nabo til avdøde".

Overvåkningssamfunnet

2009-05-04T12:31:00.002+01:00

VG skriver i dag om et prøveprosjekt i Nord-Trøndelag som vekker internasjonal oppsikt. Skolen installerer spionprogramvare hos elevene for å følge med under pc-eksamen.

Den tidligere sjefen for DDRs beryktede hemmelige politi Stasi, Erich Mielke, uttalte en gang: ”For å være helt sikker må man vite alt.” Er vårt samfunn på vei til å oppfylle Mielkes profetier?

Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi har revolusjonert vår hverdag. Når vi nå ser at også elevene skal overvåkes, så bør vi spørre oss om det er et slikt samfunn vi ønsker oss?

Politi og påtalemyndighetene har gjennom bruk av teknologiske spor fått nye og effektive etterforskningsverktøy i kampen mot en stadig mer global, organisert og avansert kriminalitet. Dette er vel bra?

Vi setter krav om at alle som arbeider med barn og unge, eldre, i fengsler og på utesteder skal fremlegge politiattester. Overvåkningskameraer gir også trygghetsfølelse! Hvis man ikke har noe å skjule, så er det jo ingenting å være redde for? I en ukritisk ånd, synes vi at alt som kan hindre kriminalitet og skape trygghet, kan forsvare disse stadig flere inngrepene i vår aller mest private sfære…

Som ansatte, som kunder, pasienter og klienter avgir vi også stadig flere personlige opplysninger om oss selv. Det gjør jo at vi får bedre og mer effektive tjenester. Få av oss tenker på faren for at utro tjenere hos banken vi har et kundeforhold til kan komme til å lekke informasjon til andre? At dyktige hackere kan få tak i informasjonen på enkelt vis, ikle seg vår elektroniske identitet og tømme kontoen vår? Eller at arbeidsgiver skal kunne bruke elektroniske adgangslogger i en arbeidsrettssak mot oss?

Når vi hører at opplysninger om 25 millioner familier kommer på avveie i Storbritannia og en britisk storbank mister personopplysninger om 370.000 kunder, så begynner mange å tenke på en annen måte, og forstå at spørsmålet om personvern ikke bare handler om politiets mulighet til å pågripe farlige forbrytere.

Det finnes en grense for hvor langt stadige inngrep i vårt personvern kan forsvares med henvisning til den internasjonale kampen mot terror. Den økende motstanden mot EU sitt datalagringsdirektiv, både i Norge og i en del andre europeiske land, viser dette. Denne motstanden må også Høyre ta på alvor!

Lov om behandling av personopplysninger kan innskrenkes ved vanlig lov; og våre internasjonale menneskerettighetsforpliktelser setter fremdeles få begrensninger for de inngrep staten kan gjøre på dette området. Personvernet er svært viktig for den enkeltes personlige integritet og rettsvern, og bør derfor veie tungt ved utforming av all politikk som kan sette disse verdiene på spill.

Så lenge jeg sitter i opplæring- oh helseutvalget i Hordaland fylkeskommune, så skal jeg arbeide for at personvernet ivaretas. Det vil i dette tilfellet si, at vi ikke ønsker prøveprosjektet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune velkommen hos oss.

Individets rettsvern står sentralt i Høyres ideologi. Personvernet er en side av dette som vi må vise velgerne at vi forstår og tar alvorlig. Det er kanskje ikke så merkelig da at Tyskland, med sin historiske erfaring, har en befolkning som er langt mer opptatt av personvern enn hva nordmenn er.

Erich Mielke ble sendt til hvile på en kirkegård som er reservert for overbeviste sosialister. Håpet er at han tok sin idé om det ideelle overvåkningssamfunnet med seg i graven.

KrF kjøper seg stemmer

2009-04-30T11:25:00.003+01:00

KrF vil gi alle ungdommer 500 kroner hver måned. Pengene skal brukes på buss, tog og kulturopplevelser. Denne saken minner meg litt om hva som skjedde i Drammen i 2007. Da fikk personer i rusmiljøet i Drammen tilbud om en femtilapp for å stemme på Arbeiderpartiet.

Stort nærmere kjøp av stemmer, er det vanskelig å komme. Dette hadde jeg ikke trodd om KrF.

Dagens regjering er maktarrogante!

2009-04-24T08:14:00.004+01:00

Tittelen på dette blogg-innlegget kommer ikke fra meg (skjønnt jeg er helt enig), men fra et leserbrev i dagens BA signert Arbeiderparti-mannen og leder for Loddefjord Arbeiderlag,Odd Inge Matre. Dagens rødgrønne regjering består av maktarrogante mennesker som setter demokratiske prisipper til side. Jeg er veldig glad for at flere oppdager denne overkjøringen av lokaldemokratiet som vi her er vitne til.
Det gode samfunn bygges nedenfra av enkeltmennesket, familien og lokalsamfunn, opp til nasjonale og internasjonale fellesskap. Høyre legger vekt på nærhetsprinsippet, som betyr at makt og ansvar bør plasseres så nært den enkelte og familien som mulig.

Skal samfunnet utvikle seg i riktig retning uten statlig overstyring, så bør man gi sin stemme til Høyre.

Høyre satser på skolen!

2007-08-30T20:59:00.000+01:00

Høyre satser på skolen!

Skolene i Bergen har ved tidligere byråd utgått fra Arbeiderpartiet opplevd kutt på 150 millioner kroner. Heldigvis har vi klart å snu dette og bevillingene har nå økt. Vi har fått til en historisk satsning med 1,3 milliarder kroner til opprustning og utbedring av skolebygg.

Leksehjelptilbudet har økt, vi har sørget for å få 3200 flere datamaskiner i skolen og opprettet alternative undervisningstilbud i alle bydeler. I tillegg har vi økt undervisningsressursene (rammetimetallet) med ca. 36, 5 millioner kroner i perioden 2005- 2007. Dette har blant annet gitt oss ca. 80 flere lærerstillinger.

Læreren er helt avgjørende for en bedre skole, derfor har Høyre videreutdannet 1 000 lærere i perioden.

I perioden 2007- 2010 vil vi fortsette å øke undervisningstimetallet og prioritere flere og bedre lærere. Vi har avsatt 1,3 milliarder kroner til utbygging, tilbygg, oppussing, vedlikehold og nye skoler.

Vi i Høyre ønsker oss også seg mer tid til undervisning og vil utvide skoledagen på barnetrinnet til 6 timer, mens ungdomstrinnet kan se frem i mot en 7-timersdag.

Læreren er skolens viktigste ressurs, og derfor satser Høyre på etter- og videreutdanningsfond for bergenslærerene. I tillegg vil Høyre premiere dyktige lærere ved å innføre bonusordninger hvor den enkelte rektor i større grad kan tiltrekke seg de gode lærerne og for å beholde spesielt dyktige lærere.

For å kunne øke kunnskapen i skolen, så må vi også vite hvor skoen trykker. Derfor satser Høyre på åpenhet om skolens resultater og elevens rett til fritt skolevalg.

Som fylkestingskandidat gleder jeg meg også over at skolestarten i videregående skole blir historisk i år. Alle elever som begynner i 1.klasse vil, mot en egenandel på kr. 1000, få sin egen bærbare PC utdelt ved skolestart. Over 6000 PC’er skal fordeles! Vi er stolte over at vi har vært med på å skape landets beste PC-ordning i videregående skole.

Høyre ønsker at skolene i Hordaland skal være i første rekke når det gjelder å introdusere elevene til ny teknologi. Derfor vil vi også fremover satse på digitale læremidler og IKT i undervisningen.

Er det noe råre elever fortjener, så er det et trygt og godt læringsmiljø. Derfor er jeg glad for at jeg kan representere et politisk parti som tar dette på alvor. Høyre vil være en garantist for at skolen i Hordaland skal være blant de beste i verden. Vi håper at du som velger vil gi oss fornyet tillit den 10. september.

SV dårligst på barnehager

2007-07-31T00:23:00.000+01:00

SV dårligst på barnehager

Dagbladet kan i dag avsløre at det er flest SV-styrte kommuner som ikke klarer å få til full barnehagedekning. Avisen kan også avsløre at departementet til Djupedal regner de 15 bydelen i Oslo som 15 kommuner..... Som svar på spørsmål fra Dagbladet sier departementet at "vi må være varsom med å gjøre dette til partipolitikk".

Oj oj oj...Regjeringens strategi er å gjøre alt til partipolitikk - og i månedsvis har regjeringen refset Høyre-kommuner, blant annet Oslo og Bergen, for at det ikke blir full barnehagedekning i 2007.

Jeg undres. Er det så at de SV-styrte kommunene unnlater å oppfylle regjeringens løfte om full barnehagedekning i år, fordi de vil at SV-lederen skal gå av?

Kan vi nå håpe på noe mer sannferdig debatt fra regjeringen?

Med buksene nede

2007-07-30T19:52:00.001+01:00

Med buksene nede

Avsløringene av systematisk bruk av fiktive leserbrev som politisk virkemiddel i Bergen er trist. Noen brukes falsk identitet for å komme med usakligheter og personangrep mot politiske motstandere. Dermed blir folk som leser Bergens Tidende og Bergensavisen lurt. Slike metoder bør norske politikere holde seg for gode til. Dette mer om propagandametoder i kommunistdiktaturer enn meningsutveksling i et fritt samfunn.

”Tor M. Halvorsen” har flere ganger gått til personangrep på vår dyktige byrådsleder Monica Mæland, bystyrekandidat Dag Skansen og undertegnede. Innleggene er usaklig. Høyrepolitikere får karakteristikker som "bløffere", "bevisstløse" og "bortreiste", merkelapper som virker useriøse hvis de kom fra politiske konkurrenter. Formålet er åpenbart å støtte ledelsen Arbeiderpartiet i Bergen, både i kampen mot Høyre og i interne konflikter.

Hvorfor tyr noen til slike metoder? En årsak kan være at man har gått tom for saklige argumenter og ønsker å benytte negative karakteristikker uten politisk innhold. En annen ønsket effekt kan være å skape et inntrykk av at det er et bredt folkelig engasjement i en sak. Troverdigheten er høyere når ”vanlige folk” går hardt ut enn dersom en politiker gjør det. Men så var det visst en politiker likevel?

Redaksjonene bør innføre bedre rutiner for å sjekke at innlegg har en reell person som avsender. Dette er fort gjort, det holder å slå inn navnet i telefonkatalogen som ligger på nett. Får man ikke treff bør saken sjekkes nærmere. Dessuten er det meningsløst å bruke tid og krefter på å besvare fiktive og useriøse angrep.

Ofte kan vi lese at lederen for Bergen Ap, Odd Rambøl, utelater sin organisasjonstilknyttning i leserbrev sendt land og strand rundt. Rambøl presenterer seg som en "uavhengig" privatperson til tross for at han er leder for Arbeiderpartiet i landets nest største by. Man skulle nesten tro at Odd Rambøl skammet seg over sitt partimedlemsskap. Er det en belastning å stå frem som tillitsvalgt i Bergen?

Reaksjonene fra Arbeiderparti på avsløringene er utrolig lesning. Det er på det rene at det er brukt en rekke falske innlegg og at samtlige er vinklet til støtte for Ap-politikere. Fylkessekretær Stian Nyhus mener at antydningen om at skriveriene kommer fra Ap-folk er et slag under beltestedet. ”Det er en grov beskyldning. Vi har aldri gjort noe slikt. Våre innlegg skal være under fullt navn, og vi driver ikke med skittkasting”, erklærer Nyhus til Bergens Tidende.

Tonen er en annen når Terje Ohnstads personlige politiske rådgiver, Pål Hafstad uttaler seg. Han mener utrolig nok at avsløringene er en skittpakke fra Høyre. Først får Høyre nærmere ti negative, falske innlegg mot seg i bergenspressen. Alle peker i retning Ap. Og når fenomenet blir avslørt påstår lokalpartiet at det hele er en skittpakke fra Høyre. Er dette en virkelighetsoppfatning som byrådslederkandidat Terje Ohnstad også har?

Arbeiderpartiets Mathias Reither beskriver manipuleringen som å skrive under pseudonym og sammenligner lureriet med Agnar Mykles forfatterskap. Han skriver at det ikke er ulovlig å bruke falskt navn. Både Bergensavisen og Bergens Tidende forlanger fullt navn på alle leserbrev. Falskneriene er ikke et tema for landets straffedomstoler, dette handler om hvilken holdning folk i Arbeiderpartiet har til befolkningen i sin egen by.

Holdningen i Arbeiderpartiet til falskspill i media spriker i alle retninger. Uansett bærer alle reaksjoner preg av at angrep er det beste forsvar. Slik er det når folk blir tatt med buksene nede. Det er sjelden et vakkert syn. Er det slik velgerne i Bergen skal fristes?

Systematisk lureri fra Arbeiderpartiet?

2007-07-30T19:51:00.001+01:00

Systematisk lureri fra Arbeiderpartiet?

Tor M. Halvorsen har flere ganger gått til personangrep på vår dyktige byrådsleder Monica Mæland, bystyrekandidat Dag Skansen og undertegnede. Tor M. Halvorsen legger ikke skjul på at han er en stor tilhenger av Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen. Spalteplass for sin propaganda har "han" fått i både BA og BT. Utspillene er ofte svært usaklig og Høyres politikere får karakteristikker som "bløffere", "bevisstløse" og "bortreiste", merkelapper som ville virke totalt usaklig dersom de kom fra politiske konkurrenter.

Retorikken har imidlertid påfallende likhetstrekk med den lokale Ap-topper i Bergen benytter i mer eller mindre fullstendig signerte innlegg, og mønsteret i debatten ble ganske påfallende. Vi har derfor forsøkt å sjekke ut om denne Tor M. Halvorsen eksisterer. Etter flere runder med debattredaksjoner, telefonregistre og annet er det åpenbart at dette dreier seg om systematisk bruk av fiktivt navn.

Noen brukes altså en falsk identitet systematisk for å komme med usakligheter og personangrep mot politiske motstandere. Hva kan grunnen være for at noen tyr til slike metoder? En årsak kan være at man har gått tom for saklige argumenter og ønsker å benytte negative karakteristikker uten politisk innhold. En annen motivasjon kan være å skape et inntrykk av at det er et bredt folkelig engasjement i en sak. Dermed både lesere og debattredaktører til å tro at interessen fra publikum er sterkere enn det faktisk er.

Lesere og velgere blir holdt for narr da de ikke vet om det er faktiske meninger eller rendyrket partipropaganda som blir presentert dem. Dessuten er det meningsløst å bruke tid og krefter på å besvare fiktive og useriøse angrep. Dette er en uting og ikke minst etisk, demokratisk og moralsk betenklig. Avisredaksjonene bør ta dette innover seg og innføre bedre rutiner for å sjekke at debattinnlegg har en reell fysisk person som avsender.

Det er skuffende og ikke minst oppsiktsvekkende dersom dette er en del av arbeidsmetodene til Arbeiderpartiet. Å misbruke avisspalter, systematisk manipulere leserne, å skape en politisk agenda som ikke har rot i virkligheten burde norske politikere holde seg for gode til. Denne type metoder minner mer om propagandametoder i kommunistdiktaturer enn meningsutveksling i et fritt og åpent samfunn.

Falske identiteter er en ting, noe annet er at organisasjonstilknytning bevisst blir utelatt. Ofte kan vi lese at lederen for Bergen Arbeiderparti, Odd Rambøl, velger å utelate sin organisasjonstilknyttning når han signerer mengder av leserbrev sendt land og strand til ulike aviser. Rambøl presenterer seg da som en "uavhengig" privatperson til tross for at han er leder for Arbeiderpartiet i landets nest største by. Man skulle nesten tro at Odd Rambøl skammet seg over sitt partimedlemsskap. Det har han kanskje grunn til. Denne type arbeidsmetoder er det all grunn til å skamme seg over. Er det slikt grunnlaget Arbeiderpartiet vil at folk i demokratiet Norge skal basere høstens stemmegivning på?

Hva skjer med Arbeiderpartiet?

2007-02-25T16:58:00.000+01:00

Lederduoen Jarl Høva og Merete Andreassen meldte seg ut av Arbeiderpartiet i Bergen tidligere i måneden. Det samme gjorde kurdiske Salar Salih, som hadde varaplass i partistyret.

Merete Andreassen og Jarl Høva trekker seg fordi de ikke har maktet å endre organisasjonen mer i demokratisk retning. De snakker om fåmannsvelde, og om en lokal fagbevegelse som - nærmest av gammel vane - har en avgjørende og ofte blokkerende innflytelse i lokalpartiet. Ifølge Merete Andreassen er det egentlig ikke noe partidemokrati.

For bare noen dager siden trakk også partikollega Salar Salih seg fra som varamann til styret. Han mente fagbevegelsen og AUF hadde altfor mye makt.

15 innvandrere i Bergen melder seg også ut av Ap i protest mot partiets innvandringspolitikk.
"Vi trodde Ap ville hjelpe innvandrere. De lover så mye, men gjør ingenting. Tvert i mot, forholdene er verre enn de har vært", sier Kosar Ali Mohammed, en av gruppen på 15.

For to uker siden ville Jørn Haga være listetopp og ordførerkandidat for Sør-Varanger Arbeiderparti, nå har han også meldt seg ut.

Haga tegner et bilde av et parti der uformelle nettverk har den reelle politiske styringen, en kultur der «noen veldig ofte har snakket sammen» på forhånd og i realiteten tatt avgjørelsene i forkant av styrebehandling, om hersketeknikker, forsøk på å tråkke på og manglende toleranse for kritiske røster. "

Det er helt tydelig at Arbeidepartiet sliter med sentralisert makt og lite utviklede demokratiske prosesser. Beslutningen blir som regel tatt av en liten elite som igjen får sine instrukser fra fagbevegelsen.

Dette er ikke bare et Bergensfenomen. Fra før har vi sett avhopping og internt bråk i Ap-lag over hele Norge, særlig kan vi nevne i Båtsfjord og Vadsø.

Fremover vil vi sikkert oppleve å se at stadig flere velger å bryte ut av dette elitenettverket uten demokratiske prosesser.

Som man vår kjære Lord Acton (1834-1902) sa "Power tends to corrupt; absolute power corrupts absolutely".

For siste gang Ramb(r)øl !!

2007-02-02T00:28:00.000+01:00

Odd Rambøl har i summetonen etterlyst svar på spørsmål han allerede har fått svar på tidligere; om hvordan byrådet dekket inn underskuddet i Bergen kommune. Rambøl blir aldri fornøyd uansett hvor mange svar han får, men han kan godt få et svar til.

Da Høyre, KrF og V overtok makten i 2005 var utgiftene i Bergen kommune fullstendig ute av kontroll etter 16 år med Ap-styre. Finansbyråd Trond Tystad og byrådsleder Anne-Grete Strøm-Eriksen administrerte kommunen mot ruin.
Byrådet måtte foreta tøffe grep for å snu skuta. Det ble innført både ansettelsesstopp og innkjøpsstopp, ja til og med gatelysene ble slått av for å få kontroll på de løpske utgiftene. I tillegg innførte man et helt nytt økonomistyringssystem for å sikre at alle holdt budsjettene sine. Det ble også innført en 2-nivå modell for å sikre bedre styring av de enkelte resultatenhetene og for å redusere byråkratiet.

Kommunen brukte 380 millioner kroner mer enn den hadde i 2003 da AP styrte byen og derfor var det viktigste for oss å få budsjettstyringen under kontroll. Det klarte H, KrF og V etter ett år. Byrådet fortsatte fokuseringen på kostnadskontroll og den positive utviklingen fortsatte i 2004 og 2005.

I tillegg nyter Bergen kommune godt av den økonomiske politikken som er ført de siste årene, og at Regjeringen Bondevik II gav en større del av byens skatteinntekter tilbake til Bergen.

God økonomisk politikk gir mer velferd. Bergen kommune har fått orden på økonomien. Dermed har viktige sektorer som skole og eldreomsorg har fått rekordstore økninger i budsjettene. Dette er svært gledelig. Summen av streng økonomistyring, mindre byråkrati og økte skatteinntekter er det som gjør at byens innbyggere nå opplever at tjenestene er på velferdsbedringens vei.

Vi håper med dette at vi kan sette et endelig punktum for denne saken og i stedet begynne å se fremover mot de gode mulighetene som vi nå har til å gjøre Bergen enda bedre for innbyggerene.

Dersom Rambøl fortsatt ikke har fått tilfredstilt sin spørsmålshunger, så ta gjerne kontakt med meg direkte i stedet for å plage leserne av summetonen.

Skattemyten er herved avkreftet

2006-12-04T08:18:00.000+01:00

Vi har alle hørt det; lavere skatter gir dårligere velferd. Den rød-grønne regjeringen med Stoltenberg i spissen, benytter alle anledninger, særlig i forkant av dette Stortingsvalget, til å gjenta dette budskapet.

Venstresiden har alltid ment at høyere skatter er den eneste løsningen for å få en god velferd.
Men uansett hvor mye denne retorikken gjentas, så blir den ikke mer riktig av den grunn.

Høyre har bevist at lavere skatter, faktisk gir bedre velferd. En god dokumentasjon på dette er den høye skatteinngangen til kommunene som følge av den økonomiske politikken som vi førte da vi satt i Regjering.

Kommunene fikk i 2005 nesten 15 milliarder kroner i økte inntekter. Av dette var 6,6 mrd økte skatteinntekter. Dette viser at lavere skatt har gitt mer skatt til kommunene. Høyre satte ned skattene og skapte optimisme og vekst.

Tallene for 2005 viser at god kommuneøkonomi er avhengig av mer enn størrelsen på de statlige overføringene. Økte skatteinntekter som følge av bedre rammebetingelser for næringslivet er også svært viktig for kommunene.

Høyres helhetlige politikk, som innebar en kombinasjon av økte overføringer til kommunene sammen med en økonomisk politikk som skapte vekst og optimisme, ga kommunene større mulighet til å drive en bedre eldreomsorg og en god skole.

Selv om Høyre har dokumentert effekten av at lavere skatter gir mer velferd gjennom praktisk politikk, så fikk vi denne uken ytterligere bekreftet dette av to danske forskere.

Ved å senke skattesatsen på den sist tjente kronen for alle som tjener over 300 000 kroner, kan Danmark øke sine skatteinntekter. Det er konklusjonen i et forskningsarbeid lektor Henrik Jacobsen Kleven og professor Claus Thustrup Kreiner fra Københavns Universitet har gjort.

Arbeidet er presentert i den nye boken "Skat, arbeide og lighed", som ble lagt frem fredag i forrige uke.

Vi håper dette nå er med på avkrefte den svært så seige myten om at høye skatter er en nødvendig forutsetning for en god velferdspolitikk.